Trenger jeg et testament?

Et testament sier noe om hvem som skal arve deg og hvordan du ønsker at arven skal fordeles. Uten testament er det arvelovens regler som bestemmer fordelingen av arven etter deg. Det er derfor alltid lurt å ha et avklart forhold til hvem dine arvinger er og hvordan arven vil bli fordelt i henhold til arvelovens bestemmelser. Er du ikke fornøyd med hvordan arveloven fordeler arven etter deg bør du vurdere å lage et testament. Det kan være mange grunner til å skrive testament og på den måten i større grad kunne styre over de verdier du en dag etterlater deg.

Hvordan arven fordeles etter deg vil være avhengig av din familiesituasjon.

Ektefeller

Ektefeller har som utgangspunkt alltid rett til å sitte i det som kalles uskiftet bo. Lengstlevende ektefelle disponerer da som hovedregel over alt ektefellene har frem til lengstlevende sin bortgang. Først når lengstlevende faller fra skal arven fordeles, og da arver eventuelle barn likt.

Hvis ektefellene har særkullsbarn (barn som ikke er felles) har man ingen automatisk rett til å sitte i uskiftet bo, men man kan oppnå det samme gjennom et testament. Når arven skal fordeles arver barna bare sin biologiske mor eller far. Hvis man ønsker at både særkullsbarn og fellesbarn skal arve likt kan man imidlertid bestemme dette i et testament.

Samboere

Samboere uten felles barn har ingen automatisk arverett etter hverandre. Har samboerne felles barn kan lengstlevende velge mellom en begrenset arverett (begrenset oppad til 4G), eller rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig, samt felles fritidseiendom og bil som tjente til felles bruk. Ut over dette må det et testament til for å sikre samboeren arv/uskifterett. Samboere bør derfor alltid ha testament.

Personer uten barn

Har man verken ektefelle eller barn bør man tenke nøye gjennom hvem som er sine arvinger etter loven. Arven går først til foreldre, deretter til søsken, nevøer/nieser, deres barn osv. Er ingen av disse i live arver besteforeldre, onkler/tanter eller søskenbarn. I et testament kan man bestemme fritt hvem som skal arve.

Noen spørsmål alle bør stille seg

Selv om du skulle være fornøyd med lovens fordeling av dine midler bør du fortsatt vurdere å opprette et testament. Det er nemlig mange spørsmål loven ikke regulerer:

Hvordan skal for eksempel barna verdsette fast eiendom og andre eiendeler de skal overta, for å sikre at de faktisk arver like store verdier? Dette sier ikke arveloven noe om. I et testament kan du imidlertid legge føringer om at det skal innhentes takst, verdivurdering eller lignende.

Hva hvis flere arvinger ønsker å overta samme eiendom? Loven sier ikke noe om hva som skjer i et slikt tilfelle, men i et testament kan du for eksempel si at det skal trekkes lodd. Tilsvarende spørsmål gjelder fordelingen av enkeltgjenstander. Selv om det ikke er store verdier er det ofte mange følelser involvert og det kan være vanskelig å bli enige.

Hvis du har et selskap ønsker du kanskje at barna skal arve dette sammen? I slike tilfeller anbefales at det stilles krav til arvingene om å ha en aksjonæravtale, som kan bidra til et godt samarbeid dem imellom.

Ønsker du at arven barna mottar skal være deres særeie? Dette kan være særlig viktig dersom barna skal arve aksjer i familieselskapet, for å sikre at aksjene og verdiene blir i familien.

Hvem skal forvalte mindreårige arvingers midler frem til 18-årsdagen? Uten et testament vil det fort bli Fylkesmannen som forvalter midlene, men i testamentet kan du utpeke noen andre som økonomisk verge. Og skal mindreårige arvinger få fri tilgang til hele arven på 18-årsdagen? Eller bør de få noen ekstra år på seg før de for eksempel får bestemme over aksjene i familieselskapet?

Har du bestemt deg for å skrive et testament er det viktig at det gjenspeiler dine ønsker på en riktig måte. I tillegg må testamentet utarbeides og signeres i tråd med lovens regler for at det skal være gyldig.

Tilbake