Trenger jeg et testament?

Et testament sier noe om hvem som skal arve deg og hvordan du ønsker at arven skal fordeles. Uten et testament er det reglene i arveloven som bestemmer fordelingen av arven etter deg. Det er derfor alltid lurt å ha tenkt gjennom hvem som er dine arvinger,  og hvordan arven vil bli fordelt etter arveloven. Er du ikke fornøyd med hvordan arveloven fordeler arven etter deg bør du vurdere å lage et testament. På den måten kan du i større grad styre over verdiene du etterlater deg.

Hvordan arven fordeles etter deg vil være avhengig av din familiesituasjon.

Ektefeller

Ektefeller har som utgangspunkt alltid rett til å sitte i det som kalles uskiftet bo. Den lengstlevende ektefellen disponerer da som hovedregel over alle verdiene ektefellene har. Først når lengstlevende faller fra skal arven fordeles, og da arver eventuelle barn likt.

Hvis ektefellene har særkullsbarn (barn som ikke er felles) er det  ingen automatisk rett å sitte i uskiftet bo. Det må eventuelt sikres gjennom et testament. Når arven skal fordeles arver barna bare sin biologiske mor eller far. Hvis dere ønsker at både særkullsbarn og fellesbarn skal arve likt kan dette bestemmes i et testament.

Samboere

Samboere uten felles barn har ingen automatisk arverett etter hverandre. Hvis samboerne har felles barn kan den lengstlevende velge mellom en begrenset arverett (begrenset oppad til 4G), eller rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig,  felles fritidseiendom og bil som tjente til felles bruk. Ut over dette må det et testament til for å sikre samboeren arv/uskifterett. Samboere bør derfor alltid sørge for å ha et testament.

Personer uten barn

Hvis du verken har ektefelle eller barn bør du tenke nøye gjennom hvem som er dine arvinger etter loven. Arven går først til foreldre, deretter til søsken, nevøer/nieser, deres barn osv. Er ingen av disse i live arver besteforeldre, onkler/tanter eller søskenbarn. I et testament kan du bestemme fritt hvem som skal arve deg.

Noen spørsmål alle bør stille seg

Selv om du skulle være fornøyd med lovens fordeling av midlene dine bør du fortsatt vurdere å opprette et testament. Det er nemlig mange spørsmål loven ikke regulerer:

Hvordan skal barna verdsette fast eiendom og andre eiendeler de skal overta, for å sikre at de faktisk arver like store verdier? I et testament kan du legge føringer om at det skal innhentes takst, verdivurdering eller lignende.

Hva hvis flere arvinger ønsker å overta samme eiendom? Loven sier ikke noe om hva som skjer i et slikt tilfelle. I et testament kan du for eksempel si at det skal trekkes lodd. Det samme  gjelder fordelingen av enkeltgjenstander. Selv om det kanskje ikke er snakk om store verdier er det ofte mange følelser involvert, og det kan være vanskelig å bli enige. Du kan legge føringer for fordeling, eventuelt loddtrekning, i et testamente.

Hvis du har et selskap ønsker du kanskje at barna skal arve dette sammen? I slike tilfeller anbefales det at du stiller krav til arvingene om å ha en aksjonæravtale. Det kan bidra til et godt samarbeid dem imellom.

Ønsker du at arven barna mottar skal være deres særeie? Dette kan være særlig viktig hvis barna skal arve aksjer i familieselskapet, for å sikre at aksjene og verdiene blir i familien.

Hvem skal forvalte mindreårige arvingers midler frem til 18-årsdagen? Uten et testament vil det fort bli Fylkesmannen, men i testamentet kan du utpeke noen andre som økonomisk verge. Og skal mindreårige arvinger få fri tilgang til hele arven på 18-årsdagen? Eller bør de få noen ekstra år på seg før de for eksempel får bestemme over aksjene i familieselskapet? Dette er eksempel på spørsmål det kan være nyttig å avklare i et testamente.

Hvis du har bestemt deg for å skrive et testament er det viktig at det gjenspeiler ønskene dine på en riktig måte. I tillegg må testamentet utarbeides og signeres i tråd med lovens regler for at det skal være gyldig.